Kjørviga har alt! Nærhet til havet, utsikt, svaberg, lun havn, rikt fiske, fugleliv, sol, sommer og skjærgård, og orkesterplass til vinterstormene. Vi er så vant med at Tromøya blir presentert for oss som selveste «sommerdrømmen», med strålende sol, flatt hav og late dager på flate svaberg før vi lar solgangsbrisen fylle seilene til en liten kveldsseilas. Og joda; slik er Sørlandet – også. Men alle som har opplevd en høst-, eller vinterstorm der havet står frådende innover land, vindkastene får det til å dirre i vinduene, og måkene til å søke ly, blir grepet av de enorme kreftene og dramatikken som utspiller seg når naturen går amok. Kan man tenke seg noe bedre enn å sitte lunt og godt inne foran peisen mens uværet raser utenfor? Den som bare benytter Sørlandet i noen hektiske sommeruker, har i grunnen gått glipp av mye.

I 1899 ble det opprettet tollstasjon i Kjørviga. Det var drift frem til 1912. Over døra, vendt mot Kjørvigsbukta, hang tollskiltet, og på flaggstangen vaiet splittflagget. Oppe på Kjørvigberget stod vakthytta. Når det dukket opp et skip med kurs for Tromøysund, rodde de ut i tollbåten, som førte tollflagg og var malt svart med gul rand. Tollstasjonen ble senere flyttet til Øyna, et stenkast videre utover sundet. Hovedbygningen i Kjørviga som er fra år 1690, samt tilstøtende hus brukes i dag som bolig for grunneieren. Kjørviga er ekte sørlandsidyll, med både natur og historie i skjønn forening.